LES: Alternativ læringsarena motiverer for videre skolegang

Lia-tunet 1 - Kopi

Håkon Syljeset(21) er glad for at han fikk deler av ungdomsskoleundervisningen hos Margrethe Bjørnstad Furuli, som driver Lia-tunet, en Inn på tunet-virksomhet. Elverum ungdomsskole kan vise til gode resultater for elevene, som de også gir en mer praktisk opplæring på Lia-tunet. Foto: Anette Strand Sletmoen

Håkon Syljeset er glad for at han fikk en alternativ læringsarena, da han var ungdomsskoleelev. I Elverum har man gode erfaringer med Inn på tunet-som alternativ skolearena.

Elverum ungdomsskole har i sju år gitt 38 elever en alternativ læringsplass med Lia-tunet, en Inn på tunet-arena. Tallene viser at de fleste av disse elevene i ettertid har gjennomført videregående opplæring, er i ordinært utdanningsløp, eller har kommet seg i jobb.

Avdelingsleder ved Elverum ungdomsskole, Thorbjørn Johansen, sier at det er vanskelig å si konkret hva som er resultatene for elevene som har vært og er på Lia-tunet, men han mener at det skal være belegg for å si at så godt som alle, som har fått deler av undervisningen på Lia-tunet gjennom årene 2007 til 2014, er blitt motivert for videre skolegang etter ungdomsskolen.

Vi kan ikke si noe med sikkerhet, men jeg tror at dersom disse elevene ikke hadde fått den praktiske lærdommen på Lia-tunet og mestringsopplevelser, så er jeg redd en del hadde kommet inn under skolefrafallsstatistikken, sier Johansen.

Han forteller at disse elevene, i hovedsak gutter, har hatt ulike utfordringer i ordinær skole, og at de derfor har satset på Lia-tunet som en alternativ arena for kunnskapsformidling.

  • Det behøver ikke være slik at de er faglig svake, men det er nok et fellestrekk for denne gruppa at de mere er praktikere enn teoretikere, sier Johansen.

Krav, mestring og konsekvenser

Johansen sier at det er tre hovedtrekk som er viktig med opplegget som skolen har ved Lia-tunet, først og fremst at det blir stilt krav til elevene, at de opplever mestring og at de får lære at valgene de tar får konsekvenser.

  • Jeg tror at mange av disse elevene opplever for lite mestring i vanlig skole, når de får en annen arena hvor de ser at de klarer ting, så påvirker det også de andre skoledagene i positiv retning, sier Johansen.

Han sier at det naturlig nok kan være utfordrende for skolen å få skolekabalen til å gå opp, da elevene i én til to dager er borte fra klasserommet, og de må gjennom et pensum for å få karakterer og vitnemål, på lik linje som de andre elvene på skolen.

  • Vi har elever fra ulike trinn sammen på Lia-tunet, samtidig som vi skal sørge for at de får med seg det de ikke får i de ulike klasserommene. Men vi har jobbet mye med dette, og det jobbes fortsatt for å legge ting best mulig til rette for disse elvene, sier Johansen.
  • Men med så mange videre i skolesystemet etter ungdomsskolen, så må man kunne si at dere har lykkes godt?
  • Ja, det ser bra ut, det viktigste er jo at disse elevene får vitnemål og deretter kommer seg i videre skolegang og jobb, sier Johansen.
  • Opplegget på Lia-tunet har motivert meg

    Lia-tunet 3 - Kopi

    Tidligere Lia-tun elev, Håkon Syljeset, trives nå i full jobb hos Elverum Farvehandel. Foto: privat

Håkon Syljeset (21) er glad for at han fikk deler av sin skoletid på Lia-tunet. To dager i uka i 9. og 10. trinn da han var elev ved Elverum ungdomsskole, hadde han Inn på tunet som alternativ læringsarena.

Jeg tror jeg ville hatt mer fravær fra skolen, dersom jeg ikke hadde hatt noen dager på Lia-tunet, sier Håkon.

Etter ungdomsskolen har han han gått to år på byggfag, tatt maskinførerbevis, og nå har han i tillegg svennebrev i malerfaget og er fast ansatt hos Elverum Farvehandel.

  • Jeg fikk ikke lærlingplass innenfor bygg, men derimot fikk jeg lærlingplass innen gulv og malerbransjen, så nå jobber jeg og trives godt med det, forteller Håkon.

Han sier at det er viktig med en alternativ læringsarena for de som er lei av skole og ikke trives så godt med å sitte rolig i et klasserom.

  • For meg har det vært viktig med praktiske og varierte oppgaver, på Lia-tunet gjorde vi ting som jeg hadde interesse av, blant annet er jeg glad i friluftsliv. Opplegget på Lia-tunet var nok med på å motivere meg til å fortsette på yrkesfag, sier Håkon.
  • Trenger pusterom

Eier og driver av Lia-tunet, Margrethe Bjørnstad Furuli er ansatt ved skolen, men leier ut tunet sitt til skolen for å være en alternativ læringsarena. Sammen med henne jobber også en pedagog fra ungdomsskolen. Hennes erfaringer er at elevene på Lia-tunet nettopp trenger noen pusterom og andre impulser, for å bli motivert for videre skolegang.

Jeg mener at disse elvene har behov for å få bruke seg på litt andre måter enn det den ordinære skolen legger opp til. På Lia-tunet må de bære ved for å få varmen i stua, de må selv sørge for å koke kaffe, ellers blir det ikke kaffekos på noen, sier Furuli.

Hun forteller at elevene på Lia-tunet får lærdom gjennom praktisk tilnærming, med tilhørende teori også inne på tunet. Dessuten benytter de også flittig lokalmiljøet, for at elvene skal få se sammenhengen mellom liv og lære.

  • Blant annet samarbeider vi med både en lokal knivmaker og et aldershjem, på den måten får elevene se hva som foregår i samfunnet vårt, sier Furuli.

Hun sier at en viktig bit av suksessen ligger i at skolen har et stort eierskap til opplegget, nettopp ved at hun og pedagogen er ansatt ved skolen.

  • Jeg tror det er nødvendig med en slik struktur, for å lykkes med arbeidet med elevene, sier Furuli.
  • Men det er liten tvil om at også engasjementet og innsatsen til Margrethe for denne gruppa av elever, også er en viktig suksessfaktor, repliserer Johansen.

Les også: Ny veileder for Inn på tunet – gården som læringsarena

Tekst: Anette Strand Sletmoen, prosjektleder nettverket Inn på tunet Hedmark

Reklamer